Om menneskets liv på kloden startet som det er beskrevet i bibelen, eller om det var slik som Darwin hevdet, trenger vi ikke å konkludere med i denne sammenhengen. Begge teoriene er nemlig skjønt enig om hva som er det viktigste og mest naturlige for oss mennesker – Lokalmat!

Det hele startet med at mennesket måtte ha næring for å overleve. Vi gikk derfor ut i naturen som vi var omgitt av for å finne noe å spise og drikke. Lokalt fant vi både mat & drikke, og vi fant raskt våre lokale favoritt-råvarer.

Fra dette utgangspunktet har mennesket utviklet sin relasjon til mat & drikke, relasjonen som i dag har fått definisjonen matkultur. Over hele verden har vi derfor lokale matkulturer, fordi at disse alltid har utgangspunkt i den lokale naturen. På samme måte som enhver lokal natur er unik, er også enhver matkultur unik.

Etter hvert som verden har utviklet seg er også tilgangen til et internasjonalt mangfold av unike matkulturer fortløpende blitt mer tilgjengelig for oss alle. Noen lokale matkulturer er blitt nasjonale, mens andre er blitt internasjonale og verdensomspennende. Noen av verdens befolkninger har klart å opprettholde den opprinnelige respekten, ydmykheten og takknemmeligheten for naturen og matkulturen. De har klart å forankre grunnholdningen til matkulturens verdier i hele befolkningens samfunnsmessige verdigrunnlag, og har derfor i større grad enn andre klart å ta innover seg at relasjonen til mat & drikke er det viktigste og mest naturlige i menneskets reise gjennom livet. Denne lidenskapen for mat & drikke ser vi i mange land. Italia, Frankrike og Spania er tre gode europeiske eksempler på land med sterk og dypt forankret matkultur.

I Norge har vi kanskje ikke vært like flink til å forankre matkulturen i samfunnets verdigrunnlag. Heldigvis er det mange i Norge i dag som jobber hardt for at vi skal komme dit. Fordi at vi har enormt mye å by på, og være stolt av.

Det er altså ikke tilfeldig at vi mener at Matkultur er den første av verdiene som definerer verdigrunnlaget i Godt Lokalt. Matkultur er selve fundamentet for våre lokale produsenters motivasjon og drivkraft. De har tatt innholdet innover seg og verdsetter dette så høyt at de har gjort det til sine livsoppgaver å utøve forvaltning av mat & drikke med en lidenskap som de har arvet fra sine forfedre.

Kvalitet handler først og fremst om opplevelsen av mat & drikke – gjennom smak, lukt og konsistens. Menneskets lukte- og smakssanser er komplekse og velutviklet, og kombinasjonen av disse gir oss et smaksbilde. Gjennom sansene våre kan vi oppnå opplevelsen av genuin nytelse når resultatet av en velutviklet matkultur kombinert med god tilberedningsevne byr på det. Dette er noe av det ypperste vi mennesker kan oppleve. Derfor er smak, sett i et perspektiv av opplevelse, det viktigste elementet i kvalitet.

Men kvalitet handler også om næringsinnhold. For foruten det å skape opplevelser og nytelse skal mat & drikke også bidra positivt for kropp & helse. Mat & drikke skal ha et rikt og bra næringsinnhold, være sunn og naturlig og inneholde gode og ekte råvarer, ingenting annet. Dette skal vi strebe mot, alltid, fordi at kvalitet aldri skal syndes mot.

Vi bor i et langstrakt land, med spredt befolkning. Det betyr at vi trenger arbeidsplasser og et komplett sett av samfunnsfunksjoner og tilbud over hele landet. Skal vi klare det, uten at regningen skal betales av noen andre, må vi alltid ha fokus på å utvikle lokal verdiskapning.

Vi har også en spektakulær natur i Norge. En usedvanlig lang kystlinje setter grensen mot havet for en veldig variert landstruktur. Mye fjellområder gir oss både jaktterreng og en rik villmarks-flora, men samtidig tjener disse områdene også som ypperlige beiteområder. Mangelen på flate marker setter sine begrensninger for dyrkbar mark, men det igjen har ført til sterke tradisjoner for å utnytte hver en dyrkbar flekk. Dette fokuset er svekket gjennom de siste tiårene. Den utviklingen må vi snu dersom vi skal øke selvforsyningsgraden av landbasert matproduksjon i Norge i fremtiden.

Langs og utenfor kystlinjen vår har vi en av verdens mest attraktive matressurser. Norskehavets temperatur og kvaliteter gir unik smak og kvalitet på et rikt mangfold av unike arter. Heldigvis har vi gjennom mange hundre år med internasjonal handel via sjøveien oppnådd anerkjennelse for dette faktumet. At tørrfisk fra Norge er bedre kjent og mer brukt i Portugisiske husholdninger enn i norske husholdninger er en realitet. Der finnes mange eksempler på unike norske lokale matskatter som nesten ikke konsumeres i Norge i dag. Så her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre.

I Norge i dag verdsetter vi ikke verdien av å utnytte lokale naturressurser, og det å være selvforsynt lokalt, like sterkt som tidligere. I et samfunnsmessig perspektiv mener vi at det er både synd og feil. Derfor har vi i Godt Lokalt etablert lokal verdiskapning som en verdi som vi skal styre etter. Gjennom det håper vi å bidra til å løfte frem og styrke fokuset på den lokale verdiskapningen i Norge.

I pakt med naturen! Et uttrykk vi ofte kunne lese i fortellingene om indianerne under oppveksten vår. Dette var indianerne sin livsfilosofi, men det er vel liten tvil om at menneskene gjennom det siste århundret i stor grad har forsømt denne respekten.

Vi vet at befolkningsveksten tilsier at matkonsumet skal øke. Da vet vi også at produksjonen må økes, noe som igjen forutsetter at kloden vår er i stand til at det kan skje. Fokuset på bærekraft, klima & miljø er heldigvis økende, men vi i Godt Lokalt har satt det på agendaen for å sikre at ord blir omsatt til handling når vi skal utøve vårt virke i det daglige. Fordi vi alle må gjøre vår del og påvirke der vi kan påvirke.
Omtrent halvparten av varene som vi konsumerer i dag blir produsert lokalt i Norge, men distribueres nasjonalt. Det må ikke være sånn. Mye av det som produseres lokalt skal også konsumeres lokalt. Derfor streber vi i Godt Lokalt etter å øke graden av komplett forvaltning innenfor regionene. Fordi det vil styrke bærekraften og redusere klima & miljøavtrykket vårt. Vi håper at du er enig i at vi bør gjøre det, når vi kan gjøre det.

Da mat & drikke var noe som mennesket måtte produsere selv, fantes ikke denne problemstillingen. Vi spiste det som ble produsert og vi fant våre måter å bevare og konservere det på. Det som evt. ikke ble spist opp ble gjenvunnet ved at det ble servert til husdyrene.

At vi i deler av verden har en utfordring med matsvinn er et resultat av velferdsoverflod og overflodens arroganse. Når dette settes i et perspektiv der befolkningen i andre deler av verden lider av matmangel blir det vanskelig å forstå hvorfor dette er realitetene.

Dersom mat & drikke hadde hatt den samme respekten og statusen i befolkningen som den hadde da vi produserte maten selv, ville vi ikke hatt denne utfordringen. De fleste av oss er derfor i dag heldigvis enig om at vi ikke kan tillate oss å ha denne utfordringen i fremtiden. Vi i Godt Lokalt er opptatt av at heller ikke dette blir til ord uten handling. Vi har derfor påtatt oss en forpliktelse om å bruke ressurser som er direkte rettet mot å sørge for at alle våre produserte varer blir solgt til forbruker før de er utgått på dato.

Forvaltningen for mat & drikke skal tjene til det beste for hele befolkningen i et samfunn. Optimal forvaltning forplikter samhandling mellom alle aktørene som har sitt virke innenfor forvaltningen. Vi kan dele forvaltningen opp i mange ledd, men i et større bilde kan vi si at forvaltningen har 4 ledd – produksjonsleddet, grossistleddet, detaljistleddet og forbrukerleddet.

De viktigste aktørene i produsentleddet er produsenter av råvarer og produsenter som videreforedler råvarer til ferdigvarer, men vi har også produsenter av dyrefor, produksjonsutstyr, tilbehør, ingredienser etc. Alle disse produsentene kan og bør ha som fokus å gjøre produksjonen av mat & drikke stadig mer bærekraftig.

Grossistleddet domineres av kjedenes egne grossister, men der finnes også frittstående og nøytrale grossister som for eksempel Spesialgrossisten. Foruten grossistene fungerer også transportselskapene i dette leddet, sammen med aktører som distribuerer sine egne varer.

Detaljistleddet består av tilbydere av mat & drikke. Tilbyderne fungerer i ulike markeder, der dagligvaremarkedet er det største. Storhusholdningsmarkedet består av institusjoner, offshore og HoReCa markedet. Tilbydere innen KBS og netthandel tilhører også detaljistleddet, samt at der er en tilvekst av tilbyderarenaer der forbruker får handle direkte hos produsentleddet.

I enden av verdikjeden finner vi forbrukerleddet. Og hver forbruker handler i løpet av sin reise gjennom livet i alle deler av detaljistleddet, i varierende og individuell grad.

Optimal forvaltning handler om å tjene forbrukers interesse best mulig. Og det er i forbrukers interesse å ha tilgang til et stort og fullstendig mangfold av mat & drikke av høy kvalitet.

Det er også i forbrukers interesse at denne situasjonen oppstår uten at forvaltningen på noen som helst måte skal være til belastning for klodens evne til å opprettholde bærekraften og klima & miljøbalansen. For alle hensyn som tjener til klodens og befolkningens beste, tjener i sum også til det beste for hver og en av oss som forbruker.

Når forvaltningen av mat & drikke er så essensiell for alt liv på kloden er det selvsagt at optimal forvaltning også skal være en definert verdi og premissgiver for alle aktørene som får tillit og anledning til å delta i denne forvaltningen. Videre blir da god samhandling mellom disse aktørene helt avgjørende for om forvaltningen skal kunne fungere optimalt.

Derfor mener vi i Godt Lokalt at aktørene i forvaltningen må pålegge seg selv et krav om samhandling. Samhandling bør ha en sentral plass på samfunnets dagsorden, derfor også i vårt verdigrunnlag.

Det er ikke mer enn noen hundre år siden at vi alle var mer eller mindre selvforsynt. Men dette er det nesten vanskelig å forstå når vi vet hvordan vi i dag får dekket våre behov. I dag får forbruker dekket sine behov gjennom handel med detaljistleddet. Derfra leser vi hva forbruker etterspør gjennom forbrukers handlemønster. Og det som blir handlet av forbruker bli re-bestilt inn til detaljistleddet fra grossistleddet. Og dette blir igjen re-bestilt inn til grossistleddet fra produsentleddet.

Handelen gjennom detaljistleddet blir derfor også premissgiver for produsentleddet. Det betyr altså at handelen i detaljistleddet bestemmer hvilke produkter som skal produseres i andre enden.

Det er derfor avgjørende for forvaltningen av handelen gjennom butikkene i detaljistleddet gir et rett bilde av hva forbruker ønsker og trenger. Da må først prisen på hver vare være riktig. Prisen på en vare skal være konsekvensen av hva en vare koster å produsere og deretter bringe frem til forbruker, med en forsvarlig fortjeneste i alle ledd. Rettferdig handel betinger videre at alle varer må kalkuleres på like prinsipper. Slik fungerer det ikke i dag.

Et annet viktig moment for rettferdig handel er at alle tilbydere av varer får like muligheter for å få varene eksponert for forbruker.

Konkurransen i markedet må fungere på samme premisser som i idretten. Alle må stille på den samme startstreken og alle må starte samtidig. Alle må få anledning til å delta, men alle må godta at alle får sin plassering etter evne og kvalitet. De beste plasseringene går til de som er best og de som ikke er best må bli bedre dersom de skal kunne forbedre sin posisjon i konkurransen.

I markedet er det forbrukerne som kårer vinnerne og gir varene sine plasseringer i konkurransen. Forutsatt at konkurransevilkårene er rettferdige, sånn at alle aktørene og varene har like muligheter for å bli valgt av forbruker. Uten rettferdig handel vil vi aldri få vite hva forbruker egentlig ønsker og trenger, og forbruker vil aldri få vite hva de kunne hatt tilgang til.

Vi i Godt Lokalt mener derfor at rettferdig handel bør være et selvsagt premiss i forvaltningen, og derfor også i handelen av mat & drikke. Derfor skal vi jobbe for å bidra til at det skal fungere sånn.